Åndsverkloven er en lov fra 12. mai 1961. Den skal ivareta opphavsretten til skapende kunstneres, forfatteres og vitenskapsmenns produksjoner. Det vil si at Åndsverkloven er en lov om opphavsrett til åndsverk (resultatet av en kunstners arbeid). Dette skal hindre uautorisert kopiering av verket. Loven gir opphavsmannen (kunstneren) enerett til å råde over eget verk. Opphavsretten omfatter hele kunstnerens levetid og 70 år (utløpet av hans dødsår) etter hans død.
Loven har også vern om fotografiske bilder, databaser, gitte pressemeldinger fra utlandet, kringkastingsinstitusjoners rettigheter til egne sendinger, samt verne om den avbildedes rett til eget bilde.
For å få tillatelse til å bruke et fotografi i en bok (med mindre det er til privat bruk – da gjelder ikke samme forskrifter), må du kontakte rettighetshaver. Fotografiet er underlagt rettighetshavers enerett. I tillegg til å klarere rettighetene med opphavsmannen, må du også klarere rettighetene til selve fotografiet. Disse forskriftene gjelder ikke om fotografiets vernetid, altså tiden rettighetshaver har rettighetsbeskyttelse, har gått ut (“Fotografiske bilder er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, likevel i minst 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget.” Kilde: Clara ).
Bildet er hentet fra Masternewmedia.
Creative Commons er en organisasjon som driver med åndsverk. Målet med organisasjonen er å øke antallet verk som kan deles opphavsfritt med andre, og som kan påbygges. Organisasjonen har blant annet opprettet en rekke lisenser som opphavsmenn kan ta i bruk fritt på sine produksjoner. Tanken bak det, er at rettighetshaveren skal ha muligheten til å frasi seg enkelte vern som åndsverkloven underlegger produksjonen under gitte betingelser.
Bildet et hentet fra Kopinor.
Den fjerde statsmakt 
