Nye medier vokser fram – på bekostning av andre

I perioden 1980 til 2000 var det stor teknologisk fremgang. Mediene som vokste fram i denne perioden har gjort det mulig å sitte i én del av verden og følge med på hva som skjer i en helt annen – også direkte. Internett og tv har gjort det mulig å få tilgang til oppdaterte nyheter og informasjon om aktuelle hendelser til enhver tid. Mediene har skapt en ny offentlighet som er preget av visuelle virkemidler, direkte henvendelser og et behov for kontinuerlige oppdateringer. Eksempler på slike hendelser som er blitt dekket av media, er kong Olavs død i 1991 og prinsesse Dianas død i 1997. Fremveksten av de nye mediene har også skapt tilbakegang i andre medier. Tv har for eksempel i stor grad erstattet radio som underholdningsmedium og utfordret kinoene. Internett gikk fra å være et kommunikasjonssystem for eliten til å bli et massemedium for folk flest på 1990-tallet. Også i løpet av dette tiåret dukket fenomenet ”blogging” opp, og i løpet av siste halvdel ble det veldig
populært.

Bildet er hentet fra Decentius.

Samtidig oppsto det multinasjonale selskap som hadde eierskap innenfor for flere områder i media. De var ikke lenger opptatt av ett område, men ønsket å ha kontroll over alt fra produksjon, reklame og distribusjon. Mediene begynte også å flyte mer sammen ved at de ikke lenger var adskilt i felt som tv, avis og radio, men at mediene kan tilby ulike tjenester. NRK-nettsidene kan for eksempel tilby levende bilder, tekst, lyd og bilder.

Kilder:

http://www.sean.co.uk/a/science/history_of_the_internet.shtm

http://no.wikipedia.org/wiki/Konsern

http://www.snl.no/Internett/historikk

http://no.wikipedia.org/wiki/Internett

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9500308

http://snl.no/blogg

Asbjørnsen m.fl.: Mediemøter 2

http://www.sean.co.uk/a/science/history_of_the_internet.shtm

Blogget om arbeidsgiveren – fikk sparken

Bildet er et skjermutklipp fra artikkelen.

I løpet av de siste årene har blogging blitt et fenomen uten sidestykke. Du finner blogger om det meste; alt fra hva bloggeren spiser til middag til hva han eller hun mener om en lærer på skolen. Hvor mye man legger ut om privatlivet sitt er varierende, men hvor går grensen? Når begynner det å skade demokratiet? Jeg har funnet en artikkel på VGs nettavis, hvor det står om en blogger som mistet jobben da hun blogget om arbeidsgiveren. Hvor mener du at grensen bør gå?

Vil ha forbud mot slør og bønnerop

Internett har blitt en arena for diskusjon og debatt på mange områder. Spørsmålet er om det styrker demokratiet eller svekker det. Og hva er eventuelt en god debatt eller diskusjon? Den kanskje største svakheten med dette, er at det ofte oppstår usakligheter og diskriminering fordi man lett kan gjemme seg bak en annen identitet på Internett.

Bildet er et skjermutklipp fra artikkelen.

Jeg har funnet en debatt på TV 2 Nyhetene, kalt “Vil ha forbud mot slør og bønnerop“. Artikkelen handler om Frps tanker om å forby slør og bønnerop. Artikkelen oppfordrer leserne til å si sin mening nederst i artikkelen angående om Norge skal sette grenser for islam. Dere kan selv evaluere om dette er en god diskusjon eller ikke. Jeg mener ihvertfall at problemet med denne diskusjonen er at den til tider er svært diskriminerende og usaklig. Heldigvis er det noen gode argumenter innimellom, men dessverre drukner de blant innlegg som har lite med det opprinnelige temaet. Dette er ikke en diskusjon som verken er god eller holder seg til temaet i mine øyne.

Åndsverkloven

Åndsverkloven er en lov fra 12. mai 1961. Den skal ivareta opphavsretten til skapende kunstneres, forfatteres og vitenskapsmenns produksjoner. Det vil si at Åndsverkloven er en lov om opphavsrett til åndsverk (resultatet av en kunstners arbeid). Dette skal hindre uautorisert kopiering av verket. Loven gir opphavsmannen (kunstneren) enerett til å råde over eget verk. Opphavsretten omfatter hele kunstnerens levetid og 70 år (utløpet av hans dødsår) etter hans død.

Loven har også vern om fotografiske bilder, databaser, gitte pressemeldinger fra utlandet, kringkastingsinstitusjoners rettigheter til egne sendinger, samt verne om den avbildedes rett til eget bilde.

For å få tillatelse til å bruke et fotografi i en bok (med mindre det er til privat bruk – da gjelder ikke samme forskrifter), må du kontakte rettighetshaver. Fotografiet er underlagt rettighetshavers enerett. I tillegg til å klarere rettighetene med opphavsmannen, må du også klarere rettighetene til selve fotografiet. Disse forskriftene gjelder ikke om fotografiets vernetid, altså tiden rettighetshaver har rettighetsbeskyttelse, har gått ut (“Fotografiske bilder er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, likevel i minst 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget.” Kilde: Clara ).

Bildet er hentet fra Masternewmedia.

Creative Commons er en organisasjon som driver med åndsverk. Målet med organisasjonen er å øke antallet verk som kan deles opphavsfritt med andre, og som kan påbygges. Organisasjonen har blant annet opprettet en rekke lisenser som opphavsmenn kan ta i bruk fritt på sine produksjoner. Tanken bak det, er at rettighetshaveren skal ha muligheten til å frasi seg enkelte vern som åndsverkloven underlegger produksjonen under gitte betingelser.

Bildet et hentet fra Kopinor.

Forvaltningsorganisasjoner

TONO: et selskap som ivareta komponisters, musikkforleggers og tekstforfatters rettigheter i forhold til offentlig framføring av musikk.

GRAMO: en forening som skal ivareta artistenes, musikernes og plateselskapets rett til vederlag (betaling).

Kopinor: en organisasjon som skal representere utgivere og opphavsmenn (rettighetshavere) til publikasjoner.

Norwaco: en organisasjon som inngår avtaler som omhandler sekundærbruk av bilde og lyd. Deres oppgave er å kreve inn betaling for bruken og fordele denne videre.

BONO: en organisasjon som skal ta vare på kunsthåndverkeres og billedkunstneres rettigheter.

Clara: en forening som drives av nevnte forvaltningsorganisasjonene ovenfor. Gir informasjon om håndtering av Åndsverkloven.

IKT og demokrati

De aller fleste i dagens samfunn omgås IKT i en eller annen form hver eneste dag. Det betyr i grunn ikke at vi har kontroll over begrepene som hører med. De fleste av oss er kanskje ikke bevisste på vår rolle og hvilket ansvar vi besitter i mediesamfunnet. Vet du for eksempel hva en portvakt er (og at du kanksje er det selv), eller at ytringsfrihet er nedskrevet i den norske Grunnloven ved § 100? Her følger noen begreper (med linker som kan gi mer utfyllende informasjon) som kan være greie å ha oversikt over i mediesamfunnet vi lever i.

Bildet er hentet fra Peacecouncil.

IKT: Forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Omfatter både personlig- og massekommunikasjon, og man sikter ofte til mobiltelefon og Internett. Altså kan IKT være en kanal for informasjon for alle, der man kan bearbeide, overføre, hente inn og presentere informasjon.

Massekommunikasjon: Kommunikasjon der deltakerne sjelden møter hverandre. Det er en indirekte form for kommunikasjon, hvor kontakten mellom senderen og mottakeren sjelden er direkte. De befinner seg som regel på forskjellige steder, og budskapet formidles gjennom massemedier. Målet er å påvirke og informere mange mennesker på én gang, og det tas ikke hensyn til individbaserte mottakertrekk.

Personlig kommunikasjon: Kommunikasjonsform der deltakerne både er mottakere og sendere. Deltakerne befinner seg gjerne på samme sted, eller kommuniserer gjennom et personlig medium som åpner for toveiskommunikasjon. Kommunikasjonen kan både være ikke-verbal og verbal, og det tas hensyn til individuelle mottakertrekk.

Bildet er hentet fra Karrierelink.

Demokrati: En styreform som består av viktige elementer som rettssikkerhet, fri partidannelse, allmenn stemmerett og organisasjons- og ytringsfrihet. Folket bestemmer hvem som skal representere dem gjennom valg der alle stemmer teller like mye. Den offentlige debatten har en sentral plass.

Portvakter (gatekeeper): Sikter ofte til de tradisjonelle mediene der for eksempel journalister og redigerere har makt til å vinkle og sile nyheter og annen informasjon. Begrepet kan også omhandle de nye mediene, men her kan portvakten ha en annen rolle. Dette er fordi hvem som helst kan være både redaktør og portvakt på Internett. De tradisjonelle portvaktene konkurrerer dermed med en ny offentlighet.

Ytringsfrihet: Retten til å uttrykke seg fritt om forhold av offentlig interesse, uten å krenke menneskeretten. Ytringsfrihet er et av grunnvilkårene for et fritt statsstyre – demokratiet. Gjennom ytringsfriheten har man rett til å uttrykke seg innen forhold som for eksempel religion, politikk og moral. Dette er nedskrevet ved Grunnlovens § 100.

Polarisering: Prosess der hensikten er å vinne en diskusjon. Dette gjøres ved at partene i diskusjonen spisser argumentene sine, for deretter å presse dem gjennom. Slik kommer motsetningene og forskjellene i fokus.

Digitale skiller: Prinsipielt har “alle” adgang til Internett, men i realiteten har ikke alle muligheten til å benytte seg av Internett av ulike årsaker. Derfor har IKT skapt skiller mellom de som er digitale og de som ikke er det.

Bilderedigering i Photoshop

Siden oppgaven som gikk ut på å redigere sammen to bilder i Photoshop ikke ble utført med copyright-frie bilder fra internett, har jeg valgt å lage et nytt bilde med bilder fra Flickr.

Denne gangen ble det ikke så røff redigering, men jeg har brukt mye av de samme teknikkene for å smelte dem sammen.

Her er resultatet:

Gammel lærdom gir ny kunst

Når jeg først er i “siget”, tenkte å fortsette litt der jeg måtte avslutte på skolen tidligere i dag. Jeg rakk ikke å gjøre oppgaven som gikk ut på å redigere sammen to bilder ved å bruke Photoshop. Vi skulle finne to copyright-frie bilder fra nettet. Fordi jeg er så glad i å ta bilder selv, fikk jeg lyst til å bruke to av mine egne bilder da jeg så at det var vanskelig å finne noen jeg likte godt på nettet. Bildene er tatt på Gardermoen høsten 2009, og er redigert sammen på en litt “røff” måte, noe jeg ønsket.

The Notebook

Oppgaven var som følger: Finn et youtube klipp du har lyst til å dele med klassen og legg dette ut på bloggen.

Jeg har både lest romanen og sett filmen “The Notebook”, og rett og slett elsker begge! Derfor legger jeg ut traileren til filmen (men anbefaler også å lese romanen!).

In medias res – rett på sak

Hei!

Velkommen til bloggen min. Denne bloggen skal brukes til faget “Medie- og informasjonskunnskap 2”. Den skal være fagrelatert og brukes som en ressurs og et læringsverktøy. Siden bloggen skal være fagrelatert, har den fått navnet sitt fra mediaverdenen, nærmere bestemt journalistikken. Én av journalistens oppgaver er å overvåke de tre andre statsmaktene, derav navnet “Den fjerde statsmakt”. Dette navnet har jeg ikke bare valgt fordi det er relatert til faget, men også fordi journalistikk er noe jeg interesserer meg for.

Jeg har stor interesse for media generelt, men planen er å bli journalist. Derfor skal jeg nå etter endt videregående skole studere journalistikk ved et universitet eller en av Norges Kreative Fagskoler. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe innenfor foto og bilderedigering, men foreløpig forblir det en hobby.